I dag redigerte jeg en video sammen med en 2 1/2 åring. Filmen var av henne selv, en dokumentajson av hennes utvikling i klosselek over en periode på 3 mnd.
Jeg hadde på forhånd satt sammen alle filmsnuttene i MovieMaker. Vi satte oss ned ved pc-en, og så på førsteutkastet av filmen. Hun pekte og var kjempe fornøyd. Vi så på overganger, og hun var helt bestemt på at det måtte være med hjerter, og de måtte gå litt seint, sånn at de viste. Hun satt tolmodig på fanget mitt mens jeg ordnet alle overgangene slik som hun ville ha de. Siste del av filmen bestod av mange bilder etter hverandre, uten lyd. Hun begynte å snakke, og jeg spurte om vi skulle ha en sang til bildene: «Ja, eg kan Bæ bæ lille lam,» sa hun. Vi fant diktafonen, og hun sang «Bæ, bæ lille lam.» Etterpå sang hun «Lille Petter Edderkopp». Vi la inn sangene, og hun smilte og var fornøyd. Så viste hun filmen til primærkontakten sin, som ikke visste om sangene vi hadde lagt til, og hun var tydelig svært stolt.Vi laget CD-cover, og fargen på bokstavene måtte være blå, sa hun. Vi fant også et fint bilde av hun når hun bygger med klosser, til å ha på coveret. Dette ble bra!
Som tidligere nevnt er vi restriktive mht å gi vekk digitale filer, både filmer og bilder. Denne filmen er imidlertid kun om denne jenta, og viser hennes utvikling, så familien får selvsagt et eksemplar. Filmen er også en god dokumentasjon på klosselek for barnehagen. Vi har en tilsvarende dokumentasjon på ei enda yngre jente, som vi også skal redigere ferdig i løpet av sommeren.