Rett før påske kom det en ny Stortingsmelding, Meld. St. 19 Tid for lek og læring. Den fokuserer bl.a. på samfunnsendringer og kompetanse. Der skisserer også regjeringen sine prioriteringer knyttet til arbeidet med ny rammeplan — som etter planen skal komme høsten 2017.
Jeg velger å kommentere Stortingsmeldingen med utgangspunkt i det digitale og teknologiske.
. . .
Samfunnsendringer og kompetanse
I innledningen beskrives samfunnsendringene og den teknologiske utviklingen:
«Barnehagens innhold må utvikles i lys av at vi nå står overfor en ny tid. Samfunnet gjennomgår store endringer når det gjelder teknologiutvikling (…)» (Meld. St. 19, s. 6)
Personalets kompetanse trekkes også fram flere ganger:
«Det er i dag et gap mellom kompetansebehovet og den kompetansen som er tilgjengelig i mange barnehager.» (Meld. St. 19, s. 9)
Det står også at det er behov for økt kompetanse, men så vidt jeg kan se, skal dette ikke koste ei krone…? Og da blir jeg skeptisk!
Funn fra Barnehagemonitor 2015, som ble lagt fram 9. mars, viser tydelig at det fortsatt er et stort kompetansebehov knyttet til bruk av digitale verktøy i barnehagen. I følge Barnehagemonitor 2015 har det vært en satsning på utstyr og tilgang til Internett i barnehagene siden 2013, men ikke en tilsvarende satsing på personalets kompetanse.
«Mangelen på kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy oppgis som respondentenes viktigste begrensning for bruk i 2015, og ettersom behovet for kompetanse i pedagogisk bruk av verktøy er stabilt høyt, får vi indikasjoner på at tilbudet om kompetanseheving på dette området ikke står i forhold til denne oppgraderingen av utstyr.» (Barnehagemonitor 2015, s. 77)
. . .
Kompetanser for det 21. århundret
I masteroppgaven min trekker jeg fram begrepet «kompetanser for det 21. århundret», som bl.a. handler om kompetanse innenfor IKT, kommunikasjon og samarbeid, kreativitet og innovasjon, og kritisk tenkning og problemløsning (Ferrari, 2012; NOU 2014:7; NOU 2015:8; Voogt & Roblin, 2010). Jeg mener at disse kan stimuleres når barn involveres i produksjon av bl.a. digitale fortellinger, og ser på de som relevante for barnehagen også. Digital kompetanse beskrives som en nøkkelkompetanse, blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen og påvirkningen på samfunnet. Meld. St. 19 viser til NOU 2015:8 og løfter bl.a. fram kompetanser i å utforske og skape. Dette begrunnes med fremtidige behov for innovativ og kreativ kompetanse. Trekker bl.a. fram de estetiske fagene:
«For barnehagebarn er de estetiske fagene viktige redskap for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. Barn lærer og erfarer i stor grad gjennom allsidig bruk av sanser. Rom for barns utforskning og eksperimentering bør derfor prege barnehagens arbeidsformer. Regjeringen vil i arbeidet med ny rammeplan vurdere om barnehagens ansvar for å utvikle barns kreative kompetanse kommer tydelig nok frem.» (Meld. St. 19, s. 39)
Det kreative henger slik jeg ser det nært sammen med det digitale, men denne koblingen synes jeg ikke kommer særlig godt fram i Stortingsmeldingen, da det kreative og digitale er omtalt hver for seg.
. . .
Digital kompetanse
Digital kompetanse beskrives av flere som en nøkkelkompetanse, bl.a. på grunn av den teknologiske utviklingen og påvirkningen på samfunnet (Ferrari, 2012; NOU 2014:7; NOU 2015:8; Voogt & Roblin, 2010). Meld. St. 19 viser til NOU 2015:8 og løfter digital kompetanse bl.a. som en tverrfaglig kompetanse:
«Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. (…) Bruk av IKT i barnehagen skal støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Å være en kritisk og reflektert IKT-bruker i en digital verden er en helt sentral kompetanse i dagens samfunn og må være et perspektiv som følger barnehagens arbeid. Rammeplanen skal omtale barnehagens ansvar for å legge til rette for at barn kan utvikle digital dømmekraft.» (Meld. St. 19, s. 39)
Jeg synes det er viktig at ordene kritisk og reflektert IKT bruker og digital dømmekraft er med! Jeg synes også det er viktig med et tverrfaglig fokus, men savner som nevnt en tydeligere kobling mot det kreative og innovative, å utforske og skape noe sammen ved hjelp av mange ulike teknologier!
. . .
Kilder
- Ferrari, A. (2012). Digital Competence in Practice: An Analysis of Frameworks (JRC Technical Reports, 25351 EN).
- Jacobsen, H., Kofoed, T. & Loi, M. (2016). Barnehagemontior 2015: Den digitale tilstanden i barnehagen.
- Meld.St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring: Bedre innhold i barnehagen.
- NOU 2014:7. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag.
- NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser.
- Voogt, J. & Roblin, N. P. (2010). 21st century skills: Discussion paper (Rapport).