Jeg ser på kunnskap som foranderlig, og ikke statisk, tilpasset ulike situasjoner og kontekster. Kunnskap om noe bidrar til ny kunnskap, ofte som en utvidelse av det første. Som ulike lag som legges oppå hverandre, lag for lag, og vokser til noe større.
I forbindelse med artikkelen jeg nylig har skrevet sammen med Vigdis Vangsnes ved Høgskulen på Vestlandet, har vi endret og justert flere punkt tilknyttet TPACK-kompetanseområdene (når mediet er digital fortellinger): teknologisk, pedagogisk og faglig kompetanse.
Punktene under hvert kompetanseområde er en konkretisering og tydeliggjøring av det vi mener er sentralt i barnehagelærernes (og barnehageansattes) kompetanse når de involverer barn i arbeidet med digitale fortellinger i barnehagen, med hovedvekt på den digitale fortellingskompetansen.
Disse punktene ble først presentert i masteroppgaven min, på bakgrunn av forskning, teori og egne funn. Gjennom arbeidet med artikkelen, har vi generert ny kunnskap, som har resultert i denne revideringen og justeringen av punktene.
Jeg ser ikke på kunnskap som statisk og uforanderlig.
Jeg ser på kunnskap som foranderlig.
. . .
Kommentarer
2 kommentarer til “Kunnskap som foranderlig”
Spennende modell Marianne! Jeg tenker denne modellen også kan nyttes som utgangspunkt for å sette ord på hele den digitale kompetansen; jamfør ny rammeplan blir vi nødt å løfte opp alle disse tre områdene innen kompetanse tenker jeg!
Takk Trude. Helt enig! Det nytter ikke å «bare» fokusere på et av områdene, de må henge sammen, og til det er TPACK-modellen helt super! Min erfaring dessverre er at det pedagogiske og teknologiske fokuset ofte overskygger det faglige.