Barnehagen har inngått et eTwinning-samarbeid med Eivindsholen FUS barnehage på Bryne, der vi sammen skal skape en digital fortelling, ved hjelp av Scratch. Men før vi begynner å kode på datamaskinen, «koder» vi oss selv – et første trinn i programmering. Jeg er opptatt av at barna skal forstå og prøve det med seg selv først – fra konkret til abstrakt.
I ei samling for noen uker siden startet jeg med å si:
- «Nå skal vi gjøre et eksperiment! Hva er det?» Barna forteller at det er å finne ut av noe nytt, noe vi lurer på.
- Jeg: «Hva skjer hvis jeg sier HOPP?» Barna: «Da hopper vi» – og så setter de i gang å hoppe.
- Jeg: «Hva skjer hvis jeg sier SITT?»
- Barna setter seg umiddelbart.
- Vi fortsetter og prøver med ulike «kommandoer»: HOPP, KLAPP, TRAMP – og barna responderer raskt. Vi prøver også med kun guttene, kun de med rosa, og deretter alle jentene.
Så finner jeg fram noen musikkinstrument:
- «Tenk dere at denne ringle-lyden betyr HOPP. Hva skjer da hvis jeg lager ringle-lyd?»
- Barna responderer, og begynner å hoppe. Når lyden stopper, setter de seg ned igjen.
- Vi finnet et til instrument, og bestemmer at klakke-lyden betyr KLAPP. Jeg veksler mellom begge lydene, og lager også lyd bak ryggen, slik at barna kun kan lytte til lyden.
. . .
Koding med barnehagebarn
– fra det konkrete til det abstrakte
Etterpå setter jeg ord på hva vi har gjort: «Vi har eksperimentert med programmering! Jeg har gitt dere ulike koder, og dere har gjort det som koden betydde».
Gruppa har gjennomført flere tilsvarende aktiviteter denne måneden, både inne og ute – og barna deltar ivrig!
I går tok vi fram skilt (skjermklipp hentet fra ScratchJr, beskåret og skrevet ut i stort format). Vi satte ord på hva skiltene kunne bety, og satte de opp i rekkefølge (begynte med et, og supplerte med flere). Vi snakket om hva 1-tallet betyr når skiltet peker den ene retningen, og prøvde å bevege oss slik som skiltene «sa» vi skulle gjøre. Barna deltok svært ivrig!
I dag åpnet vi appen ScratchJr, og koblet den til projektor. Så hentet vi de samme kodene (skiltene) som vi brukte dagen før, for å se om katten beveget seg på samme måte som oss. Og det gjorde han nesten… Barna syntes det var spennende, og kom med ivrige forslag til antall skritt, og hvor mye katten skulle vokse og krympe, osv. Så la vi på ulike bakgrunner, og fikk katten til å hoppe i senga… Og vi fant en drage!
Etterpå fikk barna prøve koding selv, i mindre grupper.
Nå er vi snart klare til å dikte videre på fortellingen som vi snart får tilsendt via eTwinning, og deretter programmere videre på fortellingen.
Har du lyst til å være med i prosjektet? Ta gjerne kontakt!