Sesjon 3C på NKUL 2016
«Når barn involveres i produksjon av digitale fortellinger, er både den pedagogiske, faglige og teknologiske kompetansen til personalet helt sentral.» (fra presentasjonen av min sesjon på NKUL.no)
I denne sesjonen tok jeg utgangspunkt i masteroppgaven min, om digitale fortellinger og barnehagelærernes kompetanse. Jeg fokuserte på den sammensatte kompetansen som personalet tar i bruk når de involverer barn i produksjon av digitale fortellinger, og hadde fokus på spørsmål knyttet til hvordan og hvorfor. Presentasjonen var 3-delt: teori og funn fra masteroppgaven, teori om muntlig og digital fortelling, og til slutt flere praktiske eksempler gjennomført i barnehagen.
. . .
Teori og funn fra masteroppgaven
Jeg valgte bl.a. å bruke TPACK-modellen som en teoretisk ramme i masteroppgaven. TPACK-modellen er utviklet av Mishra og Koehler (2006), og kobler sammen personalets teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse. Hver enkelt situasjon eller aktivitet krever en unik kombinasjon av de tre kompetanseområdene, som den stiplede sirkelen rundt modellen indikerer. Løsningen ligger i personalets evne til å kombinere kunnskapsområdene, og utnytte de komplekse interaksjonene mellom dem i den spesifikke barnehagekonteksten, i møtet med barna. I forhold til fenomenet digitale fortellinger, dreier det seg om hvordan personalet kan bruke teknologi og medier for å skape en digital fortelling, og samtidig gi den aktuelle barnegruppa erfaring med den skapende prosessen, aktuelle fagområder eller tema og mediet.
I masteroppgaven har jeg konkretisert TPACK-modellen med den digitale fortellingen som mediet, og spesifisert hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger jeg ser som sentrale knyttet til både den teknologiske, den pedagogiske, den faglige og den teknologisk pedagogiske fagkompetansen. I denne konkretiseringen har jeg tatt utgangspunkt i teori, annen forskning og mine egne funn. Modellen tydeliggjør den sammensatte kompetansen som jeg mener barnehageansatte trenger for å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger: pedagogisk, faglig og teknologisk kompetanse. Det handler om så mye mer enn «bare» det teknologiske.
Fra muntlig til digital fortelling
Rammeplanen legger vekt på at barn daglig skal oppleve spenning og glede ved høytlesning og fortelling, slik at de utvikler sitt ordforråd, får kunnskap om og erfaring med ulike typer fortellinger, og bygger opp sin egen fortellerkompetanse. Dette blir også vektlagt i «Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen» (Høigård, Mjør & Hoel, 2009).
«Høytlesing er grunnlaget for at barna skal kunne lage egne fortellinger» (Høigård, foredrag i Klepp kommune, 2008-09)
Muntlig fortelling har lange tradisjoner, og er viktig del av kulturskaping barnas identitetsutvikling. Når fortellingene flyttes over i et nytt format, er det viktig at vi ikke «glemmer» det grunnleggende, selve fortellingen. Fortellingen og den narrative oppbygningen bør være like sentral når vi i barnehagen arbeider med digitale fortellinger, som når vi arbeider med muntlige fortellinger.
. . .
Digitale fortellinger:
- er fortellinger som produseres og formidles ved hjelp av digitale medier
- er multimodale uttrykk bestående av ulike kombinasjoner av flere modaliteter, bl.a. bilder, tekst og lyd
- kan sees som en videreføring av den muntlige fortellertradisjonen, blant annet folkeeventyrene.
Se artikkelen «Bukkene Bruse – en digital eventyrfortelling» på Masterbloggen.no for mer om dette.
. . .
Utstyr
Anbefaler å bruke nettbrett. Selv har jeg god erfaring med iPad og appene StopMotionStudio (og iStopMotion), iMovie og GarageBand. Rockestjernekonserten ble laget ved hjelp av disse appene. StopMotionStudio finnes også for Android nettbrett.