Barnehagens digitale praksis er tydeliggjort i den nye rammeplanen. Samtidig er ikke teknologi og digitale verktøy nye tema – de har vært der helt fra den første rammeplanen i 1995!
. . .
Fra teknisk til pedagogisk fokus
Barnehagen fikk sin første rammeplan i 1995. Da ble teknologi knyttet sammen med fagområdet «Natur, miljø og teknologi», og målsetningen med teknologibruken var at barna skulle få «grunnleggende erfaringer om hverdagslivets tekniske hjelpemidler» (BFD, 1995, s.85). Den gang hadde teknologibruken et tydelig teknisk fokus, slik jeg tolker det.
I 2006 fikk barnehagen ny rammeplanen. Den ble revidert i 2011, men formuleringene knyttet til digitale verktøy ble ikke endret. Der står det: «Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap» (KD, 2011, s.27). Det legges videre vekt på at «arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær» (s.27). I Fagområdene knyttes bruken av digitale verktøy til det pedagogiske arbeidet. Et eksempel på dette er hentet fra fagområdet «Nærmiljø og samfunn»: «Personalet må bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring» (s.48). Jeg har alltid lest rammeplanen med «IKT-brillene» på, og tolker dette som klare forventninger om at personalet skal bruke digitale verktøy sammen med barna. Temaheftet IKT i barnehagen (Bølgan, 2006) var også et viktig signal fra departementet om dette.
Barnehageloven (2005) og St.meld. nr. 41 (2008-09) legger også vekt på at personalet skal ta utgangpunkt i barnas perspektiv, deres nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og deres interesser.
. . .
Pedagogisk fokus på digital praksis i ny rammeplan
Når det gjelder den nye rammeplanen (KD, 2017), synes jeg det er bra at barnehagens digitale praksis tydeliggjøres. Jeg liker spesielt godt koblingen mellom det digitale og kreativitet: «Personalet skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer» og «Personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna» (s. 16-17). Det påpekes også at personalet skal også vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk, og utøve digital dømmekraft. Jeg mener dette framhever det pedagogiske knyttet til digital praksis i ny rammeplan.
Sammenkoblingen av det pedagogiske og teknologiske var også sentralt i masteroppgaven min, i tillegg til det faglige. Jeg mener barnehageansatte trenger en sammensatt kompetanse — bestående av pedagogisk, faglig og teknologisk kompetanse — for å bruke digital teknologi sammen med barna. Det er ikke nok å bare fokusere på det teknologiske (f.eks. nettbrettet, appen), men hvordan det teknologiske brukes sammen med barnegruppa for å nå faglige mål (f.eks. skape digital kunst av egne bilder, ut i fra tema bestemt av barna).
. . .
Digital praksis i ny rammeplan
Digital praksis i barnehagen handler etter min mening om at personalet må ha en bevisst og reflektert holdning til bruk av digitale verktøy i en pedagogisk sammenheng sammen med barna, for å støtte barnas utvikling og læring. Både barnehageloven (2006), nåværende rammeplan (2011) og ny rammeplan (KD, 2017) legger vekt på at personalet skal ta utgangpunkt i barna selv, deres interesser og ferdigheter. Flere rapporter (Småbarns digitale univers, Zero to eight og Foreldre om barn & medier 2016) påpeker at dagens barn vokser opp i et digitalt og variert samfunn. Barna har med andre ord en variert digital kompetanse allerede før de starter i barnehagen, som personalet må bygge videre på – og videreutvikle. For å få til dette, trenger personalet kunnskap om hvordan teknologien kan integreres i det pedagogiske arbeidet. Personalet må også ha kunnskap om og erfaring med hvilken teknologi og hvilke verktøy som passer best i den aktuelle situasjonen. Den beste måten å høyne egen kompetanse, er å prøve ut nye verktøy og dele gode eksempler med hverandre, og gjennom egen erfaring oppleve mestring.
Beskrivelsen av og synet på digital kompetanse i barnehagen har med andre ord endret seg fra 1995 til i dag, fra et teknisk til et pedagogisk fokus. Bølgan beskrev denne endringen allerede i 2012, i artikkelen From IT to tablet. Og med den nye rammeplanen (KD, 2017) synes jeg dette pedagogiske fokuset — og at ting henger sammen og skal sees i sammenheng — er blitt enda tydeligere.
. . .
Kilder
- Barne- og familiedepartementet (BFD). (1995). Rammeplan for barnehagen. Oslo: Departementet.
- Barnehageloven. (2005). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
- Bølgan, N. (2006). Temahefte om «IKT i barnehagen».
- Bølgan, N. (2012). From IT to Tablet: Current Use and Future Needs in Kindergartens, Nordic Journal of Digital Literacy, 7(3).
- Guðmundsdóttir, G. B. & Hardersen, B. (2012). Småbarns digitale univers. 0–6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden. Senter for IKT i utdanningen.
- Holloway, D., Green, L. & Livingstone, S. (2013). Zero to eight: young children and their internet use. EU Kids Online.
- Kunnskapsdepartementet (KD). (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.
- Kunnskapsdepartementet (KD). (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rev. utg.)
- Kunnskapsdepartementet (KD). (2017). Rammeplan for barnehagen.
- Medietilsynet. (2016). Foreldre om barn & medier 2016: foreldres syn på barn og unges bruk og opplevelser av medier.
- St.meld nr. 41 (2008-2009). Kvalitet i barnehagen.